Til CV Hubb
Ledelse av utviklings- og forskningsarbeid
Dette er en presentasjon om ledelse av utviklings- og forskningsarbeid, basert på en rekke prosjekter og studier gjennomført fra 1971 til 2020. Presentasjonen dekker et bredt spekter av temaer, inkludert psykologi, terapi, utdanning, organisasjonsutvikling og lokalhistorie.

by Philip Dammen

Forskning på psykiske plager og psykisk endring (1992-2020)
1
1992: Prosjektstart
Undersøkelse av mentale endringer hos klienter med psykiske problemer som oppnådde resultater gjennom nevrolingvistisk programmering.
2
Utvidelse av fokus
Prosjektet ble utvidet til å fokusere på hvordan den psykiske plage var bygget opp som et rent mentalt fenomen mer generelt.
3
Videre utvidelse
Undersøkelse av likheter og forskjeller mellom psykiske plager og alminnelige psykiske tilstander som glede og dyktighet.
Utvikling av nanopsykologien

1

1
Kvalitativ forskning
Dybdeanalyse av mentale prosesser

2

2
Kvantitativ forskning
Statistisk analyse av psykiske endringer

3

3
Utviklingsarbeid
Utvikling av nye terapeutiske metoder

4

4
Teoribygging
Etablering av nanopsykologiens grunnlag
Familieterapeutiske og individualterapeutiske retninger (2001)
Type prosjekt
En litteraturstudie med varighet på 1,5 år.
Bakgrunn
Behovet for kunnskap om i hvilken grad den nanoterapeutiske tilnærming var i samsvar med den som preget andre terapeutiske tradisjoner.
Mål
Utvikle innsikt i ulike terapeutiske retninger og i paralleller mellom den nanoterapeutiske tilnærming til behandling og andre tilnærminger.
Betydning for utdanning i nanopsykologi
1
Pensum i utdanningen
Presentasjonen av de ulike terapeutiske tradisjoner inngår som pensum i utdanningen i nanopsykologi og nanoterapi.
2
Nyansert bakgrunn
Sikrer at kommende nanoterapeuter får en mest mulig nyansert bakgrunn.
3
Mulighet for spesialisering
Gir mulighet for senere å kunne spesialisere seg innenfor andre terapeutiske retninger.
4
Fleksibel anvendelse
De nanoterapeutiske teorier, begreper og metoder kan anvendes innenfor flere terapeutiske tradisjoner uten at de må endre, bare utvide sin grunnlagsforståelse.
Prestasjonsforberedelse ved NMH (2002-2013)
1
Utvikling av faget
Min oppgave har vært å utvikle og å undervise i faget prestasjonsforberedelse ved Norges musikkhøgskole.
2
Fagets mål
Utvikle studentenes innsikt i øving, mentale øvingsstrategier, hukommelse, konsentrasjon, og i hvordan man kan arbeide med psykiske utfordringer i forbindelse med instrumentalt arbeid.
3
Praktisk demonstrasjon
Som en del av undervisningen har jeg arbeidet med psykiske spenninger på stedet for å demonstrere metoder.
4
Forskningspreget virksomhet
Uttesting av nye tilnærminger og undervisningsmetoder og til den prosess for evaluering som er gjennomført.
Rykkinn skole FOU-arbeid (2007-2009)
Bakgrunn
To skoler med vidt forskjellige kulturer ble slått sammen: en barneskole 1-5 fra Berger og en ungdomsskole fra Rykkinn med ulike sosioøkonomiske profiler.
Utfordringer
Rykkinn skole ble en av de største skolene i Bærum og kanskje den mest utfordrende for lærerne.
Prosjektmål
Utvikle et prosjekt for å redusere vanskeligheter og å utvikle en fungerende kultur.
Kartlegging og endringsarbeid ved Rykkinn skole

1

1
Kartlegging
Analyse av skolens utfordringer

2

2
Endringsarbeid
Implementering av tiltak

3

3
Klasseledelse
Utvikling av kunnskap og ferdigheter

4

4
Kulturbygging
Skape en felles skolekultur
Prosjektet Rødtvet 2000
Type prosjekt
Et kartleggings-, skoleutviklings- og ledelsesprosjekt.
Bakgrunn
Skolen trengte hjelp i forbindelse med alvorlige konflikter, og en alvorlig ledelses- og personalsituasjon.
Min rolle
Jeg fungerte som prosjektleder og leder av arbeidsgruppa som ble dannet for å redusere konfliktene og bidra til et bedre klima ved skolen.
Resultat
Det fungerte.
NRK P1 og Nitimen (1997)
1
Prosjektstart
Personal-, ledelsesutvikling og utvikling av P1. NRK. Varighet 4 mnd.
2
Utfordringer
Konflikter og utrygghet i Nitimen på grunn av planer om nedbemanning og endringer i organisasjonen samt konflikter mellom redaksjonsleder og enkelte ansatte frilansere.
3
Mål for prosjekt
1. Å redusere konfliktene og å utvikle et godt miljø i redaksjonen. 2. Utvikle Ni-timens kreativitet på bakgrunn om signaler om at Ni-timens lyttertall var gått ned.
4
Omfang
Både redaksjonene i Trondheim og Oslo var involvert.
Stortingsmelding S.133 - Livslang læring (1996)
1
Bakgrunn
Stortings- og mediedebatt med utgangspunkt i stortingsmelding s. 133, 1996, et initiativ fra Djupedal (SV) om livslang læring.
2
Min innsats
Utarbeidet en kommentar til meldingen, en skisse av hvilke type kompetanse som ville være nødvendig for å realisere reformen og hvilke tiltak som kunne iverksettes for å realisere dens ideer.
3
Distribusjon
Kommentaren og min rapport ble sendt skole- og utdanningspolitikere, LO og NHO.
4
Resultat
Prosjektet Livslang Læring ble lagt ned fra regjeringens side da NHO ble urolige for at ansatte med økt kompetanse ville slutte i bedriftene.
Arbeidsledighetsprosjekter og krisepsykiatri (1995)
Store Norske Leksikon
17 forlagsredaktører ble sagt opp. Undertegnede ble kontaktet for å kartlegge de oppsagtes situasjon, forebygge problemer ved oppsigelse, utvikle evnen til å mestre ledighet og utvikle evnen til å skaffe ny jobb.
Springbrettet, Oslo Kommune
Et prosjekt for arbeidsledige kulturarbeidere. Jeg var veileder for lederne av prosjektet som var kommet i en konflikt mellom initiativtakeren sentralt i kommunen og den etablerte ledelse ved det sosialkontor som prosjektet var knyttet til.
Arbeidsinstituttet i Asker
Jeg utarbeidet et 6-måneders kurs for arbeidsledige med temaer som jobbsøking, betydningen av å opprettholde et meningsfullt og aktivt liv, konfliktløsning og betydningen av trening.
Organisasjonsutvikling i Wilhelmsen Lines (1992-1994)
1
Bakgrunn
Partnair-ulykken rammet rederiet Wilhelmsens hardt. Rundt halvparten av staben døde.
2
Utfordring
Ny ledelse ble ansatt og en rekke nye ledere og nytt personale. Man måtte bygge opp en ny organisasjon.
3
Min rolle
Jeg ble invitert inn og ledet det faglige arbeidet.
4
Mål
Å bidra til å utvikle en ny organisasjon preget av moderne, avanserte og humanistiske ledelsesverdier og å utvikle ansattes kompetanse.
Jubileumsbok for Østlandets Musikkonservatorium (1984)
Oppdrag
Utarbeide en jubileumsbok for Østlandets Musikkonservatorium i forbindelse med skolens 25 års jubileum.
Metode
Langvarig kildegransking på Nasjonalbiblioteket.
Omfang
Gjennomgang av samtlige artikler i gamle aviser og på mikrofilm fra opprettelsen av musikkskolen på Veitvet til opprettelsen av Østlandets Musikkonservatorium på Godlia.
Formidling av erfaringer og undervisningsopplegg mellom musikklærere (1979-1983)
1
1979-1981: Forskningsfase
Aksjonsforskningsprosjekt med varighet på 2 år.
2
1981-1983: Formidlingsfase
2 år med formidling og utvikling av et pedagogisk tidsskrift.
3
Bakgrunn
Etter avsluttet utdanning ved universitetet i Oslo ble jeg læremiddelsekretær ved Pedagogisk senter i Oslo.
4
Funn
Resultatene var entydige: Ingen motsatte seg intervjuer, deltakelse i timen, lydbåndopptak. Nær 100% kom med egne opplegg i tillegg.
Skyt ikke pianisten – et pedagogisk tidsskrift
Formål
Formidling av gode undervisningsopplegg fra lærer til lærer.
Innhold
Tidsskriftet inneholdt fra helt enkle ideer som kunne gjennomføres uten forberedelse til omfattende opplegg.
Ansvar
Jeg utarbeidet og gjorde alt arbeidet i forbindelse med tidsskriftet.
Lokalhistorie i Vågå (1974)
1
1973: Studiestart
Begynte på distriktshøyskolen i Lillehammer på pedagogikkstudiet.
2
Bakgrunn
Vågå hadde hatt en meget interessant historisk utvikling fra 1900.
3
Utfordring
Bygdeoriginaler og historiefortellere var i ferd med å dø ut, og med dem sentrale elementer i Vågås historie.
4
Prosjektmål
Lage en lærebok i Vågås lokalhistorie som kunne anvendes i ungdomsskolen.
Gjennomføring av Vågå-prosjektet
Teamdannelse
5-6 studenter dro til Vågå.
Datainnsamling
Vi fikk bolig hos en aldrende og fascinerende historieforteller og begynte arbeidet.
Resultat
Det ble en lærebok som senere ble anvendt i ungdomsskolen i Vågå i flere år.
Tingbjergprosjektet (1972)
Type prosjekt
Et aksjonsforskning og aksjonsprosjekt med varighet på 4 måneder.
Bakgrunn
Erfaringene fra prosjektene i Oslo og i Molde ble formidlet til miljøer i København.
Min rolle
Jeg ble invitert til å være veileder for et aksjonsforskningsprosjekt ved Danmarks Sociale Højskole.
Samarbeid
Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom skolen og en gruppe arkitekter.
Mål og oppgaver i Tingbjergprosjektet
1
Prosjektmål
Bidra til et drabantbymiljø med omfattende sosiale problemer og med en fysisk boligstruktur som langt overgikk det meste av det vi har opplevd i Norge.
2
Mine oppgaver
Veilede arkitektene og studentene i den strategien de skulle velge og i skrivearbeidet.
3
Metodikk
Orientere om aksjonsmetodikk.
4
Konfliktløsning
Løse konflikter som oppstod i prosjektet.
Moldeprosjektet til bevarelse av ungdomsklubben (1972)
1
Bakgrunn
Erfaringene fra aksjonsprosjektet på Bogerud, Bøler og Rustad førte til invitasjoner til et seminar i Molde Kommune.
2
Seminar
Undertegnede holdt foredrag om ungdommens situasjon i et drabantbymiljø.
3
Situasjonsanalyse
Ungdommens situasjon i Molde hadde felles trekk med situasjonen for ungdom fra en drabantby i Oslo.
4
Aksjon
Jeg gjorde en undersøkelse av ungdommens situasjon og satte i gang en aksjon for å bevare ungdomsklubben som jeg også var leder av.
Utfordringer i Molde
Begrenset tilbud
Få eller ingen tilbud for ungdom som ikke var organisert eller som deltok i idrettslag, ut over klubben og Kaffistova.
Motorsykkelmiljø
Molde hadde et ganske omfattende og relativt tøft motorsykkelmiljø.
Konflikter
Det var enkelte konflikter mellom ungdomsgrupper samt isolerte ungdommer.
Resultat av Moldeprosjektet
1
Vellykket aksjon
Vi vant kampen for å bevare ungdomsklubben.
100%
Bevart tilbud
Ungdomsklubben fortsatte som et viktig møtepunkt for ungdommen i Molde.
Ungdomspsykiatri og drabantbyforskning, miljøutvikling (1971-1972)
Type prosjekt
Aksjonsforskning i et drabantbymiljø.
Ansvarlig organisasjon
Bogerudheimen, en ungdomspsykiatrisk institusjon
Periode
1971-1972
Varighet
18 mnd.
Min rolle i Bogerudheimen-prosjektet
Sivilarbeider
Utførte siviltjeneste ved institusjonen.
Faglig leder
Hadde ansvar for den faglige ledelsen av prosjektet.
Forsker
Gjennomførte aksjonsforskning i drabantbymiljøet.
Aksjonsleder
Ledet aksjonen for bedre boligmiljø på Bøler, Bogerud og Rustad.
Bakgrunn for Bogerudheimen-prosjektet
1
Manglende integrering
Belastet ungdom fra Bogerudheimen var ikke godt integrert i det lokale miljø.
2
Kritiske reaksjoner
Det var kritiske reaksjoner mot å ha en ungdomspsykiatrisk institusjon plassert i et boligmiljø fra stemmer i lokalsamfunnet.
3
Manglende tilbud
Det var manglende tilbud for ungdom i boligmiljøet.
4
Konsekvenser
Gutter fra Bogerudheimen dro til «plata» og sentrum, mens andre dro til Svartjern og bidro til økt bruk av dop i lokalmiljøet.
Mål for Bogerudheimen-prosjektet
1
Kartlegging
Kartlegge ungdommens situasjon i drabantbymiljøet.
2
Integrering
Undersøke mulighetene for i større grad å integrere Bogerudheimen i lokalmiljøet.
3
Tilbud
Utvikle bedre tilbud for ungdom i boligmiljøet.
4
Forebygging
Redusere problemer knyttet til rusmiddelbruk og kriminalitet.
Metoder i Bogerudheimen-prosjektet

1

1
Aksjonsforskning
Aktiv deltakelse i miljøet

2

2
Intervjuer
Samtaler med ungdom og beboere

3

3
Observasjon
Systematisk observasjon av miljøet

4

4
Samarbeid
Tett samarbeid med lokale aktører
Resultater av Bogerudheimen-prosjektet
Økt forståelse
Bedre innsikt i ungdommens situasjon og utfordringer i drabantbymiljøet.
Nye tiltak
Utvikling av nye tilbud og aktiviteter for ungdom i området.
Bedre integrering
Forbedret integrering av Bogerudheimen i lokalsamfunnet.
Langsiktig betydning av Bogerudheimen-prosjektet

1

2

3

4

1
Samfunnsendring
Bidrag til positiv utvikling i drabantbymiljøet
2
Kunnskapsutvikling
Økt forståelse for ungdomspsykiatri i lokalmiljøer
3
Metodeutvikling
Nye tilnærminger til aksjonsforskning og miljøarbeid
4
Erfaringsgrunnlag
Verdifulle erfaringer for fremtidige prosjekter